Pakistan og Saudi Arabia inngår forsvarssamarbeid - Ny felles atomvåpenparaply?

17. september signerte Pakistan og Saudi-Arabia en felles forsvarspakt om kollektiv sikkerhet. I avtalen sier landene at et angrep på en av statene skal anses som et angrep på begge statene. Avtalen har fått navn “Strategic Mutual Defence Agreement” (SMDA). Hvilken betydning vil denne avtalen få i en region hvor atomvåpendiskusjoner er meget betent?

Pakistans statsminister Shehbaz Sharif og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman poserer sammen etter signering av forsvarspakten. Foto: X/@CMShehbaz

Bakgrunnen for avtalen

Pakistan og Saudi-Arabia har lenge hatt nære diplomatiske bånd, både militært og økonomisk. De deler også kulturelle og religiøse bånd. Det har også vært spekulert om Saudi-Arabia finansierte Pakistans atomvåpenprogram på 90-tallet. Til tross for dette mener flere eksperter at den nye avtalen hovedsakelig kommer som motsvar på geopolitiske endringer.

Ifølge Nuclear Ban Monitor er også Saudi-Arabia et av de landene som står i fare for å utvikle atomvåpen. Landet har tidligere annonsert at de vil gjøre det hvis Iran lager slike våpen. Enn så lenge har verken Iran eller Saudi Arabia utviklet egne atomvåpen, selv om Iran har anriket uran for dette formålet.

Regionen, Midtøsten, har over tid blitt ustabil og væpnede konflikter har oppstått. Israel har eksempelvis bombet både Iran og Qatar, tilsynelatende med amerikansk godkjennelse. Saudi-Arabia, sammen med flere andre land, har tidligere fått sikkerhetsgarantier fra USA, blant annet gjennom det som blir kalt for Gulf Cooperation Council (GCC). GCC har reagert negativt på angrepet på Qatar. Den nye forsvarspakten kan derfor være et tegn på at man ikke har tillit til disse garantiene til landene i GCC fra USA.

Inkluderer SMDA atomvåpen?

Selve teksten i pakten er ikke offentliggjort i skrivende stund. Den eneste detaljen er at et angrep på et av landene skal anses som et angrep på begge. Noe som kalles for kollektiv sikkerhet. Ikke ulikt prinsippet som NATO bygger på.

SMDA er den første pakten som et GCC land har gjort med en annen atomvåpenstat. Det er få tegn på at USA noen gang har eksplisitt sagt at atomvåpen inkluderes i avtalen med GCC-landene. Derfor anses dette som en ny utvikling.

En anonym kilde hos Saudi-Arabias styresmakter har indikert at forsvarspakten gjelder for “alle militære- og forsvarsverktøy som anses som nødvendig.”. Fra dette kan man tolke at også atomvåpen inkluderes. Uttalelser fra Pakistan ser ut til å motstride dette punktet. Landet sier at deres atomvåpen kun er til for å forsvare seg mot nabolandet India, som også har et atomvåpenarsenal, og at Pakistans atomvåpen dermed ikke er tilgjengelig til bruk i forsvarspakten. Det er derfor lite som tyder på et formelt samarbeid om atomvåpen, som for eksempel egen nuke-sharing ordning eller felles øvelse med atomvåpen.

For Saudi-Arabia har det likevel en stor verdi å få en formalisert forsvarspakt med en atomvåpenstat. Selv om det ikke finnes et formelt og/eller åpent atomvåpen samarbeid, vil dette for mange kunne anses som at Pakistan implisitt har inkludert landet i sin atomvåpenparaply.

Implikasjoner for atomvåpen

Enhver spredning av atomvåpen må forhindres. Heldigvis er det lite som tyder på en faktisk spredning av atomvåpen gjennom denne forsvarspakten. Likevel har det en verdi for Saudi-Arabia å samarbeide med en atomvåpenstat. Den implisitte atomvåpenparaplyen indikerer tydelig et ønske om å avskrekke. Bruk av avskrekking gjennom atomvåpen skaper polariserte fronter, og gjør at sannsynligheten for at slike våpen brukes økes. Den såkalte avskrekkende effekten er kun troverdig hvis landene er villige til å benytte atomvåpen. Det er også en fare at andre land vil se behovet for å samarbeide tettere med andre atomvåpenstater, som skaper ende mer polarisering, eller skape egne atomvåpen for å demme opp for en ubalanse i militærmakt. Ingen av disse effektene er akseptable.