Som aktivister med mål om en fremtid uten atomvåpen, er det viktig at vi ser helheten i vårt arbeid og har en kjennskap til alle parters syn. Derfor har vi spurt tre representanter for ulike deler av samfunnet: “hva er Norges ansvar” og fått forskjellige perspektiver på problemstillingen.

Statens Pensjonsfond Utland (SPU), bedre kjent som Oljefondet, har vært mye diskutert i året som har gått. Avsløringer på avsløringer om manglende etterlevelse av de etiske retningslinjene, og faglige diskusjoner om retningslinjenes tolkning har preget mange nyhetssaker. Nå er de etiske retningslinjene kastet i en skuff og satt på pause. Henger det norske selvbildet som en fredsnasjon i en tynn tråd?

Norge velger å delta med kampfly i NATOs årlige atomvåpenøvelse, Steadfast Noon. Formålet med denne øvelsen er å simulere en krigssituasjon hvor atomvåpen er involvert. Ved å delta i øvelsen bidrar Norge aktivt til å øke spenningene internasjonalt. Dette skjer i en tid hvor den internasjonale situasjonen allerede er preget av høy usikkerhet.

Atomvåpen er ikke bare et abstrakt tema for politikere, militære og eksperter. Det har reelle konsekvenser for vanlige folk og ingen land har beredskap for å håndtere det. Likevel kalles det en sikkerhetsgaranti, men hvor trygg er en strategi som forutsetter at vi aldri gjør en feil? Vi kan ikke stole på flaks. Vi må sørge for at atomvåpen aldri blir brukt igjen.

Arbeidet mot atomvåpen har lenge vært en hjertesak for meg, og i august førte dette engasjementet meg til Hiroshima og Nagasaki i Japan. Da var jeg var med i en gruppe på seks personer som deltok i 80-årsmarkeringen av atomvåpenangrepet på Hiroshima og Nagasaki. Det ble en helt spesiell tur med mange sterke inntrykk.

Utarmet uran brukes i panserbrytende ammunisjon i Ukraina. Disse våpnene er omdiskutert for sine radioaktive og giftige egenskaper. Her skal vi se nærmere på hva utarmet uran egentlig er og om det utgjør fare for helse og miljø.

LO er Norges største organisasjon for folk i arbeidslivet – og også en viktig stemme for de av oss som er studenter. LO-studentene jobber for at studenter skal ha det bedre: mer penger å leve for, billigere studentboliger, bedre psykisk helsehjelp og trygge jobber. Men de jobber også for en tryggere verden. For LO henger rettferdighet, solidaritet og fred tett sammen.

Tarjei Vesås skrev boka «Kimen» i 1940. Den handler om et drap som ble begått på en øy som jager opp villskapen hos dem som bor på øya. Uten nåde forfølger de drapsmannen, og det hele ender opp med at beboerne i samlet flokk forfølger drapsmannen og dreper ham. Men så kommer angeren og redselen over hva de har vært med på: De har drept en forvirret og sannsynligvis syk person der alle som bor på øya, mer eller mindre er medskyldige.