Norge må øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning

Nei til Atomvåpen deltok mandag 24. oktober på budsjetthøring i Utenriks- og forsvarskomiteen. Vårt viktigste budskap til komiteen: Arbeidet med kjernefysisk nedrustning er viktigere enn på lenge.

Faren for bruk av atomvåpen har ikke vært høyere enn siden Cubakrisen. I denne situasjonen må Norge styrke arbeidet for nedrustning, ta grep for å stigmatisere atomvåpen og styrke normen mot bruk av atomvåpen.

- Skal Norge være en troverdig aktør på nedrustning må vi tørre å ta tak i de vanskelige spørsmålene som kjernefysisk avskrekking medfører, og vi må tørre å ha et aktivt sivilsamfunn som problematiserer vedtatte sannheter, sa daglig leder Nina Sofie Pedersen til komiteen.

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de ønsker å øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser. Samtidig foreslår de i neste års statsbudsjett å kutte bevilgningene til kjernefysisk nedrustning med 20 millioner og ikke utlyse midler under tilskuddsordningen for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i 2023.

Som en direkte konsekvens av dette, kan ikke norske organisasjoner som jobber for nedrustning søke om støtte. Valget om å ikke utlyse midler vil få negative konsekvenser for den offentlige debatten om sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål.

Et sterkt sivilsamfunn på feltet er avgjørende for å spre kunnskap og bidra til engasjement mot atomvåpen og for nedrustning. I rapporten til statsbudsjettet står det at støtten til våre organisasjoner i 2022 “bidro bl.a. til økt kunnskap i den norske befolkningen om masseødeleggelsesvåpens medisinske og humanitære konsekvenser. Videre bidro denne støtten til økt offentlig debatt gjennom kronikker, møter og rapporter om nedrustning, samt økt kunnskap om og engasjement for atomvåpensaken i befolkningen”.