Den kjernefysiske rustningsspiralen mellom Russland, Kina og USA viser at verden står overfor et nytt våpenkappløp drevet av gjensidig mistillit.

Vi er inne i et kvalitativt våpenkappløp med nye, raskere atomvåpen, som skaper ustabilitet og reduserer den strategiske varslingstiden mellom atomvåpenstatene. Dermed øker også faren for ulykker og utilsiktede atomangrep. Større strategiske atomvåpen erstatter eldre systemer med mer begrenset skadepotensial. Dette øker også skadepotensialet globalt ved gjensidig bruk av atomvåpen. Konsekvensene av selv en “begrenset” atomkrig vil være katastrofale, både for mennesker og miljø.

Både Kina og Russland fremholder amerikanernes globale rakettskjold som en hovedgrunn til at de nå ruster opp. Kina og Russland frykter begge at missilforsvaret kan rettes mot dem og utvikler dermed våpen som er ment å omgå missilforsvaret. Atomvåpenstatene er inne i en risikabel rustningsspiral. Derfor må vi følge den amerikanske planleggingen for rakettskjoldutbygging nøye.

Den kinesiske atomvåpenopprustningen i 2021 har vært særlig urovekkende. Kina besitter i dag verdens tredje største atomvåpenarsenal. For ti år siden hadde ikke Kina mer enn 60 langtrekkende atomvåpen. I fjor ble det bygget mer enn 200 underjordiske siloer for interkontinentale atommissiler i Kina. Stormakten sjøsetter stadig nye ubåter med atomvåpen ombord. Ny kinesisk atomopprustning utfordrer i dag verdens strategiske balanse. Mulighetene for avspenning svekkes, og terskelen for bruk av atomvåpen senkes.

Nei til Atomvåpen krever at

• Kina må inngå i alle nye forhandlinger om nedrustnings- og rustningskontroll.
• Alle stater med atomvåpen reduserer atomvåpenets rolle i sikkerhetspolitisk doktrine.
• Alle stater med atomvåpen stanser opprustningen.
• Alle stater med atomvåpen stopper videre utplassering av atomvåpen.
• Alle stater med atomvåpen bidrar konstruktivt til arbeidet med FNs atomvåpenforbud.
• Norge signerer og ratifiserer FNs atomvåpenforbud.