Historisk opprustning av atomvåpen

Av: Ove Sparre-Enger, rådgiver i Nei til Atomvåpen

I dag er det ni stater som besitter atomvåpen: USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea. Til sammen besitter de 12.705 atomvåpen, inkludert pensjonerte som venter å bli demontert og ødelagt. 3.732 er utplasserte, 5.708 er på lager. Det totale tallet er lavere enn for 2021, men trenden ser ut til  å snu og for første gang siden den kalde krigen vil vi se en økning i antall atomvåpen. SIPRI begrunner det med en rekke skremmende utviklingstrekk vi har sett den siste tiden.

Nye tider, ny opprustning

Storbritannia besluttet i fjor å øke taket for hvor mange atomvåpen landet kan besitte, stikk i strid med sine forpliktelser om å ruste ned under ikkespredningsavtalen. Samme året annonserte Frankrike at de vil utvikle en tredjegenerasjons atomdrevet ubåt som kan bære ballistiske missiler. India og Pakistan ruster opp i antall atomstridshoder, inkludert nye leveringssystemer.

Kina er landet som ruster opp raskest og mest. Forskerne bak SIPRI-årboken indikerer at det bygges over 300 nye missilsiloer. Slike siloer blir bygget for å huse interkontinentale ballistiske missiler (ICBM-er) som gjerne betegnes som strategiske atomvåpen med stor sprengkraft som kan nå mål over hele verden. I tillegg til byggingen av siloer antas Kina å øke beholdningen av stridshoder for andre leveringssystemer enn ICBM-er også, deriblant å styrke leveringssystemer på ubåter eller skip. Henrik Hiim og Halvor Kippe skrev om Kinas opprustning og våpenkappløpet mellom USA og Kina i vårt magasin.

Nord-Korea har de siste årene, med en sterk intensivering i 2022, gjennomført en rekke missiltester. De har skutt opp både ballistiske og kryssermissiler, der førstnevnte strider med sanksjonene mot landet.

Det har ikke vært økning i antall atomvåpen siden høyden av den kalde krigen. Det har likevel foregått et kvalitativt våpenkappløp. Atomvåpenstatene har utviklet og testet forbedrede leveringssystemer som kan nå hele kloden på rekordtid og tre gjennom fiendens missilforsvar.

Det er ikke kun tallene for antall atomvåpen som blir mer skremmende. Atomvåpen får også en stadig større rolle i landenes sikkerhetspolitikk og militærplanlegging. Økt bruk av atomvåpen i angreps- og forsvarsstrategier øker sjansen for bruk. Den endrede atomvåpenpolitikken handler ikke kun om antall atomvåpen, men også grad av åpenhet om utplasserte stridshoder og missiler. Hemmelighold om slike detaljer bidrar til mistillit mellom stater.

Rapporten fra SIPRI understreker alvoret i situasjonen verden står i. Vi i Nei til Atomvåpen er urolige for økningen i antall atomvåpen, den krasse retorikken og økt fokus på atomvåpen i sikkerhetspolitikken. Det utgjør en reell risiko for bruk av atomvåpen, en risiko som setter millioner av liv i fare.