Eskalering uten våpenkontroll
Øvelsen som går av stabelen mellom 19. og 21. mai, involverer 64 000 soldater og flere hundre militære fartøy. I en uttalelse på Telegram skriver Russiske myndigheter at hovedmålet for øvelsen er å trene på mobilisering av atomvåpenstyrker ved en «offensiv trussel» mot Russland.

Militærøvelsen i samarbeid med Belarus faller på et tidspunkt uten
våpenkontroll mellom USA og Russland. New Start-avtalen satte en grense for mengden strategiske atomvåpen, men avtalen gikk ut 6. februar i år. Uten denne er det ingen begrensning eller deling av informasjon om atomvåpen mellom Russland og USA. Dette bidrar til usikkerhet og øker sannsynligheten for feilvurderinger. Atomvåpenøvelsen er en forlengelse av Russlands strategi for å avskrekke Vesten fra å støtte Ukraina militært.

Store mengder militærmateriell er involvert i øvelsen. Åtte atomubåter utstyrt med atomvåpen og interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) er sentrale i Russlands atomvåpenstrategi. I tillegg har Russland utstasjonert mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Belarus. Øvelsen kommer etter intensiverte ukrainske droneangrep mot bygninger og industrianlegg i Moskva.

Intensivert fokus på atomavskrekking
I forrige uke annonserte den russiske presidenten vellykket testing av det nye interkontinentale ballistiske missilet Sarmat, som skal erstatte en eldre generasjon missiler fra Sovjetunionen. Dette er en del av moderniseringsprogrammet av russiske atomvåpen.

I 2024 lanserte presidenten en ny atomvåpendoktrine som betydelig senker terskelen for bruk av atomvåpen. Doktrinen var en respons på konflikten med Ukraina, og sier at et lands angrep, med støtte fra en atomvåpenstat, vil ses på som et felles angrep mot Russland.

Putin har uten hell gjort flere forsøk på å forsterke atomavskrekkingen mot Ukraina og Vesten. Flere stemmer i Kreml tar til orde for å angripe produsenter av militærmateriell og droner i europeiske land, og hevder at NATO-land ikke vil våge gjengjeldelse. I april publiserte forsvarsdepartementet enn liste over europeiske fabrikker som produserer krigsmateriell for Ukraina.

Dårlig tegn for NPT
I FN går tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen inn i sin siste uke.
Russlands atomvåpenøvelse faller på samme tidspunkt som det er knyttet stor spenning til om konferansen er i stand til å lande et sluttdokument. På tross av ratifisering av ikkespredningsavtalen har Russland utplassert atomvåpen i Belarus, et klart brudd på traktatens retningslinjer. Når de i tillegg intensiverer retorikken om atomvåpen, sprer det seg usikkerhet i FNs korridorer. Dette lover dårlig for NPT.

I mangel på internasjonale avtaler som begrenser atomvåpens påvirkningskraft, tar stater seg til rette og posisjonerer seg med offensiv atomvåpenpolitikk. Dette gjelder ikke bare Russland. Frankrike jobber for å redefinere atomvåpens rolle i europeisk sikkerhetspolitikk og USA intensiverer truslene om atomvåpen i konflikten med Iran. Selv om dette er et dårlig utgangspunkt for avtaler som NPT, kan et gjennombrudd på konferansen bidra til å gjenetablere en form for stabilitet mellom atomvåpenstatene.

Usikkerhet, atomtrusler og militærøvelser kan bidra til å tilspisse konfliktnivået i internasjonal politikk. Selv om målet med øvelsen er avskrekking, kan det fort gli over til provokasjon. Samtidig er russisk økonomi og industri preget av krigstretthet. Tiden for våpenhvile er overmoden for begge parter og Europa posisjonerer seg for å ta en større del i fredsforhandlingene.

Stridende parter forsøker gjerne å vise muskler for å posisjonere seg inn mot fredsforhandlinger. Sannsynligvis ser vi flere tilfeller av økt eskalering før partene blir enige om en fredsavtale.