Resolusjon om atomvåpens humanitære konsekvenser i FN

En resolusjon om atomvåpens humanitære konsekvenser har siden 2015 blitt lagt frem  under FNs generalforsamling. Resolusjonen springer ut fra det humanitære initiativet som ønsket å flytte debatten om atomvåpen fra sikkerhet til det humanitære.

I 2013–14 ble det arrangert konferanser der forskere og eksperter presenterte faktabaserte analyser av konsekvensene av bruk av atomvåpen. Et tydelig budskap var ingen stat eller internasjonalt organisasjon vil være i stand til å håndtere den humanitære krisen i kjølvannet av bruk av atomvåpen. Konferansene understreket at den eneste måten å garantere at atomvåpen aldri vil bli brukt igjen er total avskaffelse.

Denne kunnskapen utgjør kjernen i resolusjonen om atomvåpen humanitære konsekvenser. Fjorårets tekst kan du lese her.

Norge har ikke støttet resolusjonen, til tross for at Norge var vertsland for den første internasjonale konferansen om atomvåpens humanitære konsekvenser og har programerklært økt fokus på dette. Begrunnelsen for å ikke støtte resolusjonen, er at Norge ikke ønsker “alenegang” i Nato.

Norge burde kunne følge programerklært politikk og bidra til ytterligere delegitimering av bruk av atomvåpen, spesielt i den situasjonen vi ser i Europa og Øst-Asia i dag. Putins trusler om bruk av atomvåpen er uakseptable. Kim Jung-Uns missiltester og politiske erklæringer minsker terskelen for bruk, tiltenkt eller ved misforståelser.

Å stemme avholdende til en slik resolusjon er polariserende. Det bør ikke sås tvil om hvilke forferdelige konsekvenser bruk av atomvåpen har.

Argumentet om norsk alenegang er også svakt. Hellas og Nord-Makedonia stemte for resolusjonen i fjor, det samme gjorde Sverige og Finland. Tyskland har uttalt et ønske om å endre stemming i tandem med andre Nato-land. Norge kan ta den rollen.