På krigsstien mot fredsbevegelsen

Av: Nina Sofie Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen. Innlegget ble først publisert i VG 28. juni.

Bjørn Johan Berger gikk til angrep på norske atomvåpenmotstandere i en kronikk i VG 21. juni. Feilaktige påstander og en utdatert forståelse av hvem bevegelsen er og hva vi mener ødelegger for en viktig samtale om hvordan vi kan sikre internasjonalt samarbeid om kjernefysisk nedrustning.

Kjernen i Bergers argumentasjon er Budapest-memorandumet, som Russland og Ukraina undertegnet da sistnevnte ga fra seg de sovjetiske atomvåpnene som var stasjonert der.

Berger mener fredsbevegelsen ikke i tilstrekkelig grad forsvarte Budapest-memorandumet etter annekteringen av Krim i 2014.

Hans beviser er delvis feilaktige, delvis uredelige, og handler i stor grad om å sause en rekke, selvstendige og langt på vei uenige aktører sammen til én suspekt størrelse han kaller Fredsbevegelsen. Fredsbevegelsen er ikke én enhet, med én stemme, som snakker for alle – i all fremtid. Fredsbevegelsen er mangfoldig og består av mange retninger og forskjellige organisasjoner.

Fordømmer Russland

Hadde Berger faktisk vært interessert i hva organisasjonene som jobber mot atomvåpen i Norge mener, hadde han sett at vi fra starten av fullskala-invasjonen har vært helt tydelige på vår fordømmelse av Russlands brutale og imperialistiske krig. Det samme gjelder Leger mot atomvåpen og ICAN Norge. Vi har tydelig markert vår støtte til de mange demonstrasjonene med dette budskapet, arrangert av blant andre norsk-ukrainsk venneforening.

Vi mener krigen bidrar til økt fare for bruk av atomvåpen og ønsker at den avsluttes raskt, men Nei til Atomvåpen har ikke støttet kravet om våpenhvile. Det er ikke del av vårt politiske grunnlag og vi mener det må være opp til Ukraina å bestemme hvorvidt man skal inngå forhandlinger om våpenhvile.

Berger har rett i at Budapest-memorandumet har en kjernefysisk dimensjon ved at Ukraina oppga sovjetiske atomvåpen på ukrainsk territorium i bytte mot selvstendighet. Denne sikkerhetsgarantien burde blitt respektert av Russland og hele verden burde ha fordømt bruddet. USA og Storbritannia burde også tatt forpliktelsen til å beskytte Ukraina på alvor i 2014. Det blir sjelden nevnt.

Annekteringen av Krim og den påfølgende fullskala angrepskrigen har gjort Europa og verden mer usikker. Angrepskrigen har blitt akkompagnert av trusler om bruk av atomvåpen dersom Vesten intervenerer. Russland føler seg selvsikker nok til å dominere sitt naboland, muliggjort av sine atomvåpen. Det er ingen bærekraftig måte å innrette verden på.

Tydelig slagside

Berger hevder at norske atomvåpenmotstandere avslørte en tydelig slagside i kjølvannet av det amerikanske flåtebesøket til Oslo, tilsynelatende som talerør for Putins sak. Ifølge Berger “ved å uttrykke bekymring for at hangarskipet hadde med seg atomvåpen om bord.”

Her tar Berger Erling Borgens uttalelser i NRK Debatten som utgangspunkt. Erling Borgen er et mangeårig viktig medlem av Nei til Atomvåpen. I Debatten stilte han et spørsmål mange lurte på: er det atomvåpen om bord på hangarskipet? Borgen uttaler seg som privatperson og ikke som representant av Nei til Atomvåpen. Etter Debatten avviste Nei til Atomvåpen påstander om atomvåpen på USS Gerald R. Ford, med henvisning til åpent tilgjengelig informasjon om amerikanske kjernefysiske styrker. Norske atomvåpenmotstandere ønsker en faktabasert debatt om atomvåpen.

I Bergers store fortelling om Budapest-memorandumet, hangarskip og fredsbevegelsens angivelige svik, er det lett å miste tråden. Kanskje det er med overlegg, for frilansskribenten jobber i alle fall hardt for å etterlate et inntrykk av at vårt viktige arbeid mot atomvåpen er dominert av putinister og antiamerikanister. Det stemmer selvsagt ikke. Om noen bør undersøke egne slagsider, er det Berger.