Nuclear Ban Week

Den kommende uken er historisk for arbeidet med nedrustning av atomvåpen. Fra 21. til 24. juni skal en rekke ulike land møtes for å diskutere FNs atomvåpenforbud og legge en plan for å bli kvitt atomvåpen en gang for alle.

Nei til Atomvåpen tar del i ICANs delegasjon og skal delta på møtene som observatør fra sivilsamfunnet. Over 60 land har ratifisert avtalen og skal delta som statsparter. Norge – sammen med blant annet Tyskland, Sverige og Finland – skal delta som observatører på statspartsmøtet og på den humanitære konferansen i forkant av møtet.

I forkant av statspartsmøtet skjer flere det andre spennende arrangementer. Akkurat nå, 18–19 juni, arrangerer ICAN en konferanse som samler 600 aktivister for å diskutere veien frem mot avskaffelse av atomvåpen. 20. juni arrangerer Østerrike en konferanse om de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen. Norge startet denne serien av humanitære konferanser i Oslo i 2013.

Følg med her for daglige oppdateringer fra Wien!

Dag 5: Startspartsmøte

Generaldebatten fortsatte på dag to av statspartsmøte. Da alle statspartene, og observatørerene som ønsket det, hadde holdt sine innlegg, var det tid for diskusjoner om avtalens ulike artikler. Partene diskuterte universialisering (hvordan de skal få flere og til slutt alle stater til å støtte opp om atomvåpenforbudet), tidsfrist for nedrustning, assistanse til ofre etter bruk av atomvåpen og prøvesprengninger, og miljøutbedringer av forurensede områder. Statspartsmøtet ble enige om en ti års frist for nedrustning for atomvåpenstater som slutter seg til.

I diskusjonene var det tydelig at partene har stor samarbeidsvilje og jobber konstruktivt for å bli enige om konkrete beslutninger og handlingspunkter.

Norge og de andre statene som står utenfor avtalen, men var tilstede for å observere, holdt også innlegg i generaldebatten.

I sitt innlegg var Norge tydelig på at deres beslutning om å observere møtet ikke er et steg på vei til tiltredelse. Norge påstod at norsk tilslutning til atomvåpenforbudet vil stride med våre Nato-forpliktelser, og erklærte at Norge står støtt bak Natos atomvåpenpolitikk. Det er skuffende at Norge gjemmer seg bak Nato på denne måten. Skal man nå målet om en verden fri for atomvåpen, som Norge innledet med, må noen våge å gå først. Vi har ikke råd til å vente.

Allikevel hadde Norges innlegg en tydelig mer positiv tone om forbudet enn vi har hørt tidligere, og det ble vektlagt at Norge ved å observere ønsker en konstruktiv dialog mellom alle stater som ønsker å jobbe for kjernefysisk nedrustning, i og utenfor forbudet. Norge var også tydelig på atomvåpnenes humanitære konsekvenser og betydningen av å støtte ofre for atomvåpen og rydde opp i miljøkonsekvensene av atomvåpen.

Sveriges innlegg var derimot utelukkende negativ. Sverige brukte anledningen til å kritisere forbudet, særlig for at atomvåpenstatene ikke deltar og at forbudet dermed ikke vil være effektivt. Om Sverige er kritiske til at atomvåpenstatene ignorerer forbudet bør de kritisere atomvåpenstatene, ikke avtalens som forsøker å få disse statene til å ruste ned.

Observatørene Sverige, Norge og Nederland fokuserte på betydningen av å styrke ikke-spredningsavtalen (NPT). Det er et fint mål, men det er dessverre lite som tyder på at det vil komme nevneverdige resultater under den kommende tilsynskonferansen. Skal Norge og de andre medlemmene i Nato ha noen troverdighet på sine ønsker om nedrustning, må de bli med og ta tydelig avstand fra kjernefysisk avskrekking og slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

Dag 4: Statspartsmøte 21. juni

I dag startet det første startspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud i Wien, Østerrike. Møtet er historisk! Endelig er atomvåpen forbudt, og diplomater, representanter, politikere og eksperter fra hele verden var tilstede for å sette igang arbeidet med å lage et rammeverk og en plan for å ruste ned og avskaffe atomvåpen.

Statspartene og støttespillerne av atomvåpenforbudet vet at forbudet er et viktig verktøy for å møte den økte risikoen fra atomvåpen og ta konkrete steg i retningen av en verden fri for atomvåpen. Atomvåpenstatene truer med bruk av atomvåpen, ruster opp og bruker milliarder av kroner på å modernisere sine atomvåpenarsenaler.

Leder for møtet, den østerrikske diplomaten Alexander Kmentt sa i sin innledning at forbudet representerer et lysglimt. Stadig flere stater og støttespillere støtter opp om forbudet. Tre nye land ratifiserte avtalen i dag og flere kommer.

FNs generalsekretær Antonio Guterres var tydelig i sin tale til forsamlingen: Atomvåpen skaper en falsk følelse av sikkerhet og avskrekking.

Nesten førti delegasjoner delte sine betraktninger om det første statspartsmøtet i generaldebatten på møtets første dag. Omtrent samtlige delegasjoner påpekte de humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen og mange refererte til de sterke historiene til de overlevende og ofrene for atomvåpen.

Innleggene fra delegatene tok lang tid, og det var flere som ikke hadde talt da møteleder Kmentt måtte runde av for dagen. Generaldebatten fortsetter på dag to av møtet, da skal også observatører som Norge holde innlegg. Det er vi spente på.

Dag 3: Humanitær konferanse 20. juni

Mandag 20. juni deltok vi på Østerrikes konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Konferansen føyer seg inn i rekken av humanitære konferanser som i 2013–14 satte i gang det humanitære initiativet, som igjen la grunnlaget for fremforhandlingen av FNs atomvåpenforbud.

Det hele startet med Oslo-konferansen i 2013 der diplomater og sivilsamfunn ønsket å fokusere på hvilke grusomme konsekvenser som følger bruk av atomvåpen. Etter Oslo-konferansen arrangerte Mexico og Østerrike oppfølgingskonferanser i 2014. Vi er glade for at Østerrike nå tar dette viktige arbeidet videre, i forkant av det første statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud.

Tidligere generalsekretær for IAEA Mohamed Elbaradei talte i åpningssesjonen. Han refererte til Mahatma Gandhi, som kalte atomvåpen for “the ultimate expression of the philosophy of terrorism, holding humanity hostage to the presumed security needs of a few”.

Atomvåpnene er unike i sin destruktive kraft, i de ubeskrivelige menneskelige lidelser de forårsaker, i det umulige i å kontrollere deres virkninger i tid og rom, i risikoen for eskalering og i trusselen mot miljø, kommende generasjoner og, faktisk, menneskehetens overlevelse.

“Atomic bombs does not allow us to live or die as human beings”, sa Kido Suechi som overlevde katastrofen da USA bombet Nagasaki med atomvåpen 9. august 1945. Vi hørte om opplevelser fra ofre etter prøvesprengningene i Stillehavet. Historier fra de overlevende og ofrene for testing og produksjon av atomvåpen viser de katastrofale humanitære konsekvenser av atomvåpen.

Forskeren Mary Olsen fortalte oss at kvinner har dobbelt så høy risiko for å utvikle kreft etter å ha blitt utsatt for ioniserende stråling, og barn er mer utsatt enn voksne.

Det humanitære perspektivet har gitt en ny forståelse av atomvåpenspørsmålet og behovet for nedrustning, men det trengs fremdeles mer forskning på omfanget av konsekvensene av testing, produksjon og bruk av atomvåpen.

Du kan lese oppsummeringen fra konferansens leder her.

DAG 2: NUCLEAR BAN FORUM

Dag to av Nuclear Ban Week startet med en inspirerende hilsen fra New Zealands statsminister Jacinda Arden. Hun var tydelig i sitt budskap: Vi må stanse Mutually Assured Destruction og jobbe for Mutually Assured Disarmament.

Betydningen av internasjonal rett for arbeidet med nedrustning ble løftet i flere sesjoner i dag. Atomvåpenforbudet fyller et tomrom i internasjonal rett. Før FNs atomvåpenforbud ble vedtatt, var atomvåpen det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke var forbudt.

Et viktig mål for Nuclear Ban Forum er å styrke arbeidet for nedrustning og avskaffelse for å unngå en fremtidig humanitær katastrofe, men også å erkjenne og håndtere de humanitære og miljømessige konsekvensene av tidligere bruk av atomvåpen, inkludert de over 2000 prøvesprengningene som har blitt blitt gjennomført.

Ofre for prøvesprengninger og produksjon av atomvåpen fortalte om de konsekvensene av atomvåpen som de fremdeles lever med. En viktig del av FNs atomvåpenforbud er anerkjennelse av disse konsekvensene og å forplikte partene til å bistå berørte lokalsamfunn.

I sesjonen “Preparing for the MSP” fikk vi en gjennomgang av de planlagte diskusjonene på statspartsmøtet som begynner på tirsdag. Et viktig punkt er tidsfrister, for eksempel hvor lang tid atomvåperstater som tilslutter seg forbudet har til å ruste ned disse. ICANs anbefaling er 10 år. Et annet punkt er universialisering. Alle statspartene har forpliktet seg til å arbeide for at flere stater skal slutte seg til forbudet. Så langt har 62 stater ratifisert og 86 signert.

Det ble også fokusert på observatørenes rolle. Tim Wright fra ICAN var tydelig: å være observatør kan ikke være noen sovepute. Å observere statspartsmøtet betyr at man sitter på gjerdet – og det kan man ikke gjøre i en sak som omhandler vår alles trygghet. Det eneste riktige er å slutte seg til forbudet og arbeide aktivt for faktisk nedrustning.

Du kan se alle dagens paneler og diskusjoner i streamen her. Vi anbefaler særlig:

My story is more than my picture

Impunity hides behind nuclear weapons

Preparing for the MSP

DAG 1: NUCLEAR BAN FORUM

I dag startet ICANs Campaigners Forum med over 600 deltakere fra hele verden. Fellesnevneren er at alle arbeider for nedrustning og avskaffelse av atomvåpen.

Vi kan endelig møtes for å diskutere nedrustning av atomvåpen etter to år med restriksjoner på grunn av pandemi. Å redusere risiko for bruk og få farten på nedrustning av atomvåpen er viktigere enn noensinne.

Krigen i Ukraina og den økte faren for bruk av atomvåpen var et gjennomgående tema. Det viser et presserende behov for å bli enige om konkrete tiltak for å redusere risiko og ruste ned atomvåpen. Kjernefysisk avskrekking forhindrer ikke krig, men gjør krig farligere.

En sterk innledning fra Sueichi Kido, en av de overlevende etter atombomben som ble sluppet over Nagasaki, minnet oss alle på betydningen av arbeidet. Vi må sørge for at atomvåpen aldri blir brukt igjen.

Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge, delte norske erfaringer med ICAN Cities Appeal. Norge er blant landene som har flest byer og kommuner med i den globale kampanjen. 69 norske byer og kommuner har signert og bedt regjeringen om å slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Andre ting som ble diskutert var blant annet: Atomvåpenfrie soner, atomvinter og begrensningene ved avskrekking.

Underveis i den første dagen det også annonsert at både Australia og Nederland, sammen med Norge, Tyskland, Sverige og Finland, skal delta som observatører på statspartsmøtet. Det er viktig at flere land alliert med atomvåpenstater deltar på statspartsmøtet. Det bidrar til å styrke dialogen mellom paraplystater og land som allerede støtter forbudet.

Du kan se alle dagens paneler og diskusjoner i streamen her. Vi anbefaler særlig:

A little bit deterred

In the Zone: The TPNW and the Middle East

Debating deterrence, the discussion