Hva er atomvåpen?

Atomvåpen får sin enorme sprengkraft fra en kjernefysisk reaksjon der atomkjerner frigjør energi ved at de slås sammen (fusjon) eller splittes (fisjon). Jo flere atomer som spaltes eller fusjoneres i en kjedereaksjon, desto sterkere blir atomvåpenets sprengkraft. Man måler sprengkraften til atomvåpen i kilotonn eller megatonn TNT-ekvivalenter, som viser til hvor stor mengde TNT som trengs for å frigjøre den samme energien. 1 kilotonn tilsvarer 1000 tonn TNT (eller 1 000 000 kilo), mens 1 megatonn tilsvarer én million tonn TNT.

Det finnes to hovedtyper atomvåpen: fisjons- og fusjonsvåpen. I fisjonsvåpen frigjøres energi ved spalting av uran- eller plutoniumkjerner. Hiroshima-bomben og Nagasaki-bomben i 1945 var fisjonsvåpen. Fusjonsvåpen frigjør energi ved hjelp av fusjon av lette atomkjerner. Fusjonsvåpen er det samme som termonukleære- eller hydrogenbomber.

Leveringsmetode og rekkevidde
Et atomvåpens destruktive potensiale består av to deler: stridshodet og leveringsmiddelet som brukes til å frakte stridshodet til tiltenkt mål. Leveringsmetode for atomvåpen er fly eller missiler, som igjen kan utskytes fra land, sjø eller i lufta. Disse tre måtene å levere atomvåpen på betegnes som en kjernefysisk triade. De fleste atomvåpenstatene besitter ikke en slik tregrenet kapabilitet. Missiler kan deles i to typer: ballistiske og kryssermissiler. Ballistiske missiler følger en ballistisk bane og kryssere flyr i lav bane, er selvstyrte og kan skifte retning eller høyde når som helst underveis.

Missiler kan klassifiseres basert på hvor langt de rekker og type fartøy som de skytes fra. Ikke-strategisk missil (under 300 km), kortdistanse (300-1000 km), mellomdistanse (1000-3000 km), langtrekkende (3000-5500 km) og interkontinentale (lengre enn 5500 km). I diskusjoner om atomvåpen møter man mange forkortelser for ulike typer av atomvåpen. Disse forkortelsene hentes fra de ulike karakteristikkene ved leveringsmetode, fartøy og/eller rekkevidde. Noen eksempler er:

• Bakkebasert ballistisk missil (Ground-launched-ballistic missile (GLBM))
• Ubåtbasert ballistisk missil (Submarine-launched ballistic missile/Sea-launched ballistic missile (SLBM))
• Interkontinental ballistisk missil (Intercontinental ballistic missile (ICBM))

Strategiske og taktiske atomvåpen

Atomvåpen kan deles inn i to typer basert på tiltenkt bruk. Strategiske atomvåpen har størst sprengkraft og deres leveringssystemer har interkontinentale rekkevidder. Taktiske atomvåpen har betydelig lavere sprengkraft og kortere rekkevidde. De taktiske betegnes også som sub-strategiske eller slagmarksvåpen, fra engelsk “battlefield”. Bomben som ble sluppet over Hiroshima var som nevnt et fisjonsvåpen med sprengkraft på tilsvarende 15 kilotonn TNT. Det var ikke før på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 60-tallet at de termonukleære våpnene, som er basert på fusjon, ble innlemmet i de første atomvåpenstatenes arsenaler. Med den teknologiske utviklingen var et enda mer brutalt våpen satt i system. I 1961 testet Sovjetunionen den termonukleære atombomben Tsar Bomba utenfor Novaya Zemlya, tilsvarende mellom 50.000-58.000 kilotonn TNT. Strategiske atomvåpen er gjerne rettet mot motpartens faste installasjoner for atomvåpen, som for eksempel missilsiloer, og byer.

USA og Russland har gjennomført prøvesprengninger på langt under ett kilotonn. Amerikanerne er åpne om at de har våpen med en brøkdel av et kilotonn i sitt arsenal. Det finnes kilder som hevder at det mye omtalte russiske Iskander-missilet, som har mange ulike typer stridshoder, kan utrustes med et stridshode på 5 kilotonn, som er cirka en tredjedel Hiroshima-bomben.

Hvor mange atomvåpen finnes det i dag?

Det er ni land som har atomvåpen: Russland, USA, Kina, Frankrike, Storbritannia, Pakistan, India, Israel og Nord Korea. USA har også atomvåpen utplassert i Italia, Belgia, Tyskland, Nederland og Tyrkia. I dag finnes det omtrent 12.700 atomvåpen i verden. USA og Russland har omtrent 90 % av disse, og til enhver tid står omtrent 2000 atomvåpen klare til utskytning på kun noen minutters varsel. Samtlige av disse er flere ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben og vil gjøre langt større skade på mennesker, klima og miljø.

Hva skjer når et atomvåpen detoneres?

Atomvåpens destruktive kraft mangler sidestykke. Når et atomvåpen eksploderer oppstår det en stor ildkule som avgir varmestråling som sprer seg med lysets hastighet ut fra bombens sentrum. Når en atombombe eksploderer får den temperaturer på opptil flere hundre millioner grader celsius. Til tross for at det er en utbredt oppfatning, fordamper ikke alt i nærheten av denne ildkula. Men det som kan brenne, gjør det. Enten det er klær, bygninger, eller hud. Under detonasjonen oppstår det også en massiv sjokkbølge som knuser bygninger og andre strukturer. Varmen og trykket gjør at ulike branner sprer seg og luften suges etterhvert tilbake av et stort undertrykk rundt ildkula. Det danner seg så en soppsky av støv og radioaktive partikler i lufta.

Når en atombombe sprenger frigjøres det radioaktiv stråling direkte fra ildkulen, men eksplosjonen danner også radioaktive stoffer. Mennesker, natur og miljø skades både av den primære strålingen og av radioaktivt nedfall som spres over store områder i timene og dagene etter eksplosjonen. Når mennesker utsettes for radioaktiv stråling kan det føre til strålingssyke, som kan føre til død etter noen dager eller uker eller til kreft flere år senere. Radioaktivt nedfall ødelegger for jordbruk ved å forurense store landområder og føre til at vi mennesker får i oss radioaktive stoffer over tid gjennom mat.

Hva ville skjedd dersom et atomvåpen gikk av der du bor? Det kan du sjekke ut på siden Nukemap.

Atomvåpen brukt i krig

To ganger i historien har atomvåpen blitt brukt i krig. I august 1945 slapp USA atombomber over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. Én bombe i hver by. Et sted mellom 100.000 og 240.000 mennesker døde; mellom 70.000 og 140.000 i Hiroshima og mellom 30.000 og 70.000 i Nagasaki.

Hiroshima

Havnebyen Hiroshima ble spart for konvensjonell teppebombing under andre verdenskrig i motsetning til andre japanske byer, blant annet fordi USA ønsket å teste effektene av en atombombe. Kl. 08.15 den 6. august 1945, ble bomben “Little Boy” sluppet over byen. Bomben som eksploderte, med en sprengkraft på tilsvarende 15 kilotonn TNT, var tre meter lang, 75 cm i diameter og veide omtrent fire tonn. Den inneholdt 60 kg uran-235 og detonerte 580 meter over Shima sykehus. Den umiddelbare hetebølgen fra en ildkule på 250 meter i diameter utslettet omtrent alt liv i en 500 meters radius. Eksplosjonen utløste en trykkbølge som knuste vinduer mer enn 15 km unna. Hetebølgen skapte en brannstorm som ødela alt brennbart materiale innenfor en 10 km radius. Grunnen til at noen betongbygninger ble stående var fordi de var konstruert for å tåle jordskjelv.

Nagasaki

klokken 11.02 den 9. august 1945 slapp USA atombomben Fat Man over Nagasaki. Bomben veide 4.5 tonn, var 3.25 meter lang og 1.5 meter i diameter med en sprengkraft på tilsvarende 21 kilotonn TNT. Fat Man eksploderte 469 meter over bakkenivå, men bommet på målet med over 3 kilometer. Fordi Nagasaki befinner seg i en dal hadde ikke bombingen like stor rekkevidde som i Hiroshima. Derimot ble ødeleggelsene i nærheten av episenteret enda større enn i Hiroshima grunnet bombens sprengkraft som var enda kraftigere enn Little Boy. Området innenfor én kilometers radius ble pulverisert av varme -og trykkbølgen. I en 15 kilometers radius ble vinduer og dører knust. Selv om det finnes ulike tall estimeres det at et sted mellom 30 000 og 70 000 menneskeliv gikk tapt som følge av atombomben.

Prøvesprengninger

Atomvåpen ble først testet av USA i New Mexico 16. juli 1945 som en del av Manhattan-prosjektet og siden den gang er det utført omkring 2055 prøvesprengninger. Omtrent 500 av disse har blitt utført over bakken og kalles atmosfæriske. Andre atomvåpen er blitt testet under vann, under bakken eller i verdensrommet.

USA har stått for vel 1000 av disse testene, Sovjetunionen utførte rundt 700, Frankrike skal ha utført cirka 210 tester, Kina og Storbritannia står for cirka 45 prøvesprengninger hver. India og Pakistan skal ha utført tre prøvesprengninger hver og Nord-Korea har utført seks prøvesprengninger. Nord-Korea er det eneste landet som har prøvesprengt i det 21. århundret.

Formålet med prøvesprengninger er å teste hvordan atomvåpen fungerer, men de brukes også som politiske midler av stater som ønsker å vise muskler. Testing av atomvåpen i atmosfæren ble forbudt gjennom den begrensende prøvestansavtalen i 1963 og i 1996 vedtok FN et fullstendig forbud mot testing av atomvåpen, men har enda ikke trådt i kraft ettersom USA, Kina, Egypt, Israel, India, Pakistan, Iran og Nord-Korea ikke har sluttet seg til traktaten. Prøvestansavtalens verdensomspennende overvåkingssystem som sikrer overholdelse av avtalen og opprettholder et de facto stopp av prøvesprengninger. Norge behandler avtalen som om den har trådt i kraft og USA er den største finansielle bidragsyteren, til tross for ikke å ha ratifisert avtalen.

Selv om det ikke har vært gjennomført prøvesprengninger i atmosfæren siden 1980 kan det fortsatt påvises radioaktivitet over store deler av jorda fra disse. Fordi de fleste prøvesprengninger er gjennomført i tidligere kolonier (Stillehavet, Kasakhstan, Algerie, Australia) og områder bebodd av urbefolkninger er det disse som må leve med de negative konsekvensene av radioaktiv forurensning på helse, miljø og natur.