Utdrag fra førstekomiteen i FNs generalforsamling

Førstekomiteen i FNs 79. generalforsamling er gjennomført. Statsrepresentanter fra hele verden har vært samlet for å diskutere nedrustning, globale utfordringer og trusler mot fred. ICAN internasjonalt melder at diplomater som var til stede, beskrev stemningen som anspent. Dette er kanskje ikke så rart, med tanke på at møtet foregår midt i en tid preget av stor spenning og usikkerhet.

Forslagene som ble fremmet bærer preg av en generell redsel for spredning av atomvåpen. Særlig tiltak mot et nytt atomvåpenkappløp i verdensrommet var tema som kom opp gjentatte ganger. Blant annet i resolusjon L.3, L.6, L.7, L.59, L.61 og L.75. Styrkingen og anerkjennelsen av atomvåpenfrie soner var også på agendaen. Her ble blant annet Sentral-Asia, Afrika, Mongolias frivillige status som atomvåpenfri sone, og opprettelsen av en lignende sone i Midtøsten tema med to resolusjoner (L.1 og L.2). Israel motsatte seg begge disse resolusjonene.

Norge var også tilstede, og anerkjenner i en av flere uttalelser at en atomkrig ikke kan vinnes, og dermed aldri må bli utkjempet. De humanitære og miljømessige konsekvensene av en slik krig ville være katastrofale, og det er i menneskehetens interesse at atomvåpen aldri blir brukt igjen.

Vi er helt enige med den norske delegasjonen i denne analysen. Vi er imidlertid uenige i medisinen og mener at Norge er med på å underminere meningsfylte steg i retning av verden uten atomvåpen. Spesielt gjennom deres manglende støtte og aktive motstand mot FNs atomvåpenforbud.

FNs atomvåpenforbud (TPNW) er et naturlig steg videre fra Ikkespredningsavtalen (NTP). Den tetter hull i tidligere avtaleverk og skaper et robust rammeverk for en atomvåpenfri verden. Flere stater valgte å fremme forslag som aktivt støttet opp om denne avtalen.

Gjennom resolusjon L.25 ba en rekke land om at salen skulle anerkjenne det faktum at internasjonal rett enstemmig har uttrykt at det internasjonale samfunnet er forpliktet til å komme til en konklusjon i multilaterale forhandlinger om nedrustning under streng og effektiv internasjonal kontroll. Resolusjonen argumenterer for at dette inkluderer forbudet. Norge valgte å stemme avholdende til resolusjonen og avviste punktet som nevner avtalen i en underavstemning.

Norge ønsket heller ikke å støtte forslag L.34. Resolusjonen ber om fortgang på veien mot en atomvåpenfri verden og viser blant annet til Pact for the Future, viktigheten av en reforhandling av New START, forpliktelser under artikkel seks i NPT, og forbudet mot atomvåpen. Norge valgte å følge sine allierte og stemte mot dette. Norge stemte helt spesifikt mot punkt 29, som poengterer viktigheten av forbudet. Norge avstod også fra å stemme på et avsnitt som støtter resultatet av statspartsmøtene i 2022 og 2022, og som oppfordrer til deltagelse i saksgangen.

Norge valgte, kanskje ikke så overraskende, også å stemme mot resolusjon L.37, som er en anerkjennelse av FNs forbud mot atomvåpen og medfølgende forpliktelser. Her mener vi at Norge kunne valgt å stemme avstående, men velger heller å aktivt gå mot avtalen. Det ville hatt en viktig normativ betydning. Norge stemte også nei til L.35 som ønsket å etablere at det eksisterer et etisk imperativ for nedrustning. Følgende er et utdrag fra resolusjonen.

“Given their indiscriminate nature and potential to annihilate humanity, nuclear weapons are inherently immoral”

Norge avstod fra å stemme gjennom resolusjon L.36 som fremmer de humanitære konsekvensene av atomvåpen. I en felles uttalelse levert av Australia, anerkjenner Norge at atomvåpen har forferdelige konsekvenser og at arbeidet mot total nedrustning er viktigere enn noen gang. De mener imidlertid at ordlyden i teksten går på tvers av deres sikkerhetshensyn og at det ikke finnes noen snarveier til nedrustning. Her kan vi bare spekulere, men trolig ble situasjonsbeskrivelsen for prekær for Norge som har funnet det vanskelig å ta avstand fra atomvåpen, særlig i det korte løp.

Likevel var Norge med på å støtte og fremme flere viktige resolusjoner. Norge støttet blant annet L.69 som oppfordrer statene til å ta hensyn til kjønnsperspektivet og L.74 som vil styrke offerassistansen. Mange overlevende etter testing, bruk og produksjon kjemper fortsatt for tilstrekkelig, eller noen som helst, kompensasjon for lidelsene de har opplevd. En slik kompensasjon er allerede bygd inn i FNs atomvåpenforbud. Norge var med på å fremme resolusjon L.57 som påpeker viktigheten av prøvestansavtalen og ber statene respektere og ratifisere avtalen og L.16 som styrker og anerkjenner avtalen mot spredning av ballistiske missiler og oppfordrer flere til å ta del i avtalen.

Norge har også vært med på å fremme et vitenskapspanel som skal se på konsekvensene av atomvåpen (L.39). Resolusjonens hovedsponsorer er Ireland og New Zealand. Dette er første gang FN skal studere effektene av atomvåpen siden 1989. Studien planlegges å inkludere innspill fra sivilsamfunnet og påvirkede samfunn. Norge ber også, sammen med Brasil, om at vitenskapelige og tekniske eksperter på nedrustning må ansettes i FN (L.67). Videre var landet med på resolusjon L.15 som blant annet ønsker å fasilitere for engasjement blant unge og L.33 som vil styrke FNs informasjonsarbeid. Vi applauderer Norges fokus på utdanning og informasjonsarbeid.

Gjennom resolusjon L.41 ber Norge, sammen med andre, om at det bygges et felles veikart mot en verden fri for atomvåpen. FN selv løfter frem denne resolusjonen på sine nettsider, og et slikt veikart kan unektelig være både verdifullt og nyttig. Utkastet ber alle stater, og spesielt de med atomvåpen, om å identifisere, utforske og implementere effektive tiltak mot misforståelser, feilkalkuleringer og andre uhell. Resolusjonen ber blant annet at arsenalene bygges ned, produksjonen av spaltbart materiale til bruk i våpen ulovliggjøres, og at man sammen arbeider for at atomvåpen aldri brukes igjen.

Et slikt veikart er et godt utgangspunkt. Vi mener imidlertid at en realistisk visjon for en atomvåpenfri verden vil inkludere FNs atomvåpenforbud.

Følgende er en liste over utvalgte resolusjoner, stemmegivning, og hvordan Norge forholdt seg til dem. Dette er ikke en komplett liste, men inneholder et stort utvalg av resolusjonene som statene forholdt seg til i førstekomiteen.