FNs atomvåpenforbud

I 2017 ble det vedtatt en omfattende traktat som forbyr enhver aktivitet knyttet til atomvåpen. Avtalen forbyr blant annet utvikling, produksjon, besittelse og bruk av atomvåpen. Forbudet ble navngitt FNs atomvåpenforbud eller Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons (TPNW). Avtalen omfatter både stater som har atomvåpen og stater som ikke har det. Traktaten ble åpnet for undertegning 20. september 2017 og trådte i kraft 22. januar 2021, etter at 50 stater hadde ratifisert eller sluttet seg til den.

Hva er en tilsynskonferanse?

Det har vært flere møter i FN knyttet til forbudet mot atomvåpen. Nei til Atomvåpen har tidligere rapportert i fra det som kalles for et statspartsmøte. Møter som har hatt navn 1MSP, 2MSP og 3MSP. MSP står for Meeting of State Parties. Statspartsmøter er konferanser der landene som har signert eller ratifisert atomvåpenforbudet samles for å diskutere fremgang i traktatens mål og hvordan landene tilknyttet traktaten kan følge opp avtalene. Det vil si diskusjon om konkrete tiltak, samarbeid og veien videre.

En tilsynskonferanse er et større møte som avholdes hvert femte eller sjette år. Formålet med et tilsyn er å se på helheten av traktaten, hvordan traktaten fungerer i praksis og se på muligheten for kursendring. Tilsynskonferansen har likevel ikke selvstendig mulighet til å endre på selve traktaten eller dens tekst.

Det er noe overlapp i hva som diskuteres på de forskjellige møtene, og begge møtetypene har mulighet til å vedta tiltak der landene blir enige. Slike tiltak kan være felles uttalelse, strategi eller konkrete tiltakspunkter.

Hvorfor er avtalen viktig for kampen mot atomvåpen?

FNs atomvåpenforbud forbyr all aktivitet knyttet til atomvåpen. Det betyr at det er forbudt for partene å utvikle, prøvesprenge, produsere, anskaffe, besitte, lagre, overføre, bruke eller true med å bruke atomvåpen. Heller ikke utstasjonering eller utplassering av atomvåpen på et lands territorium tillates hvis landet har signert forbudet.

Så langt har over 100 land signert eller ratifisert forbudet. Det betyr at 100 land i verden er atomvåpenfrie, og aktivt jobber mot aktivitet knyttet til atomvåpen. Det skaper mindre usikkerhet, som igjen forhindrer at land ønsker å utvikle atomvåpen. Dette er med på å sette standarden for hva som er normalt i det internasjonale samfunnet og styrke normen mot atomvåpen.

Traktaten har også som formål at det skal opprettes et humanitært fond som skal gå til å reparere skader som er påført lokalsamfunn på grunn av atomvåpen. Denne støtten skal for eksempel tilfalle samfunn hvor det er gjennomført atomprøvespregninger og som har store kostnader til helseproblemer som følger av strålingen fra atomvåpen.

Hva er Norges rolle?

Norge har ikke signert FNs atomvåpenforbud. Noe vi i NTA naturligvis ønsker en endring i. Likevel har Norge spilt en rolle. Atomvåpenforbudet ble skapt som resultat av en prosess som het “Det Humanitære Inititativet”, hvor Norge inviterte til det første av tre møter om atomnedrustning i 2013. Resultatet av diskusjonene ble FNs atomvåpenforbud som ble godkjent av FNs generalforsamling i 2017.

Til tross for at Norge ikke er en del av forbudstraktaten, har det vært en norsk delegasjon på tidligere møter. Både til 1MSP og 2MSP stilte den norske FN delegasjonen som observatører. Dessverre besluttet utenriksminister Espen Barth Eide i 2025 at Norge ikke skulle være til stede på det tredje statspartsmøtet (3MSP). Den gang var unnskyldningen at den sikkerhetspolitiske situasjonen ikke var slik at Norge ønsket å delta.

Dette er på mange måter en rar argumentasjon. Hvis sikkerhetssituasjonen i verden er farlig, vil det jo også si at faren for atomkrig er høy. Det er jo nøyaktig et slikt tidspunkt Norge må delta i møter som kan hjelpe med å dempe den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Deltar Norge på tilsynskonferansen?

Ifølge utenriksministeren har den norske regjeringen så langt ikke tatt en avgjørelse om de skal delta på årets TPNW RevCom. Dette skriver han i et skriftlig svar til Stortinget etter spørsmål fra Miljøpartiet De Grønne.

At en avgjørelse ikke er tatt bare en måned før møtet skal starte er et meget dårlig tegn. Som mange momenter i samfunnet krever slike møter lang tid med forberedelser. NTA oppfordrer regjeringen til å ta en tydelig og åpen beslutning nå. Det er jo den største selvfølge at et land som har vedtatt at man skal jobbe for kjernefysisk nedrustning, skal delta på et møte i FNs atomvåpenforbud.