New START går snart ut på dato. Står vi ovenfor et nytt våpenkappløp?

5. februar 2026 vil den siste nedrustningsavtalen mellom USA og Russland ikke lenger være gyldig. New START-avtalen har siden dens skapelse i 2010 satt begrensninger for hvor mange atomvåpen disse to statene kan ha utplassert, og åpnet for gjensidige innspeksjonsregimer. Til tross for utfordringer i det globale klimaet, har avtalen hatt en dokumentert positiv effekt. Hvordan kom dette frem, og vil mangelen på en slik avtale føre oss til et nytt våpenkappløp?

USA president Donald Trump i møte med Russlands president Vladimir Putin i 2018. Foto: Det Hvite Huse / Shealah Craighead)

Skapelsen av New Start

New START ble signert i 2010, og trådte i kraft februar 2011 etter at både USA og Russland ratifiserte avtaleteksten. Avtalen kom frem etter en lengre serie med møter og forhandlinger, som ledet til at daværende presidenter Barack Obama og Dmitry Medvedev smilende kunne signere avtalen på et toppmøte i Praha.

New START var en videreføring av flere avtaler som START og START II. START står for “Strategic Arms Reduction Treaty” eller enkelt oversatt strategisk våpen kontroll avtale. New START tok også over fra SORT-avtalen (også kjent som Moskva-avtalen) som hadde blitt signert i 2003.

Den første START-avtalen ble forhandlet frem på sent 80-tall, og ble signert i 1991. Denne avtalen satte en grense på 6000 atomstridshoder og 1600 interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) som kunne utplasseres, og dermed være klar til bruk. Lignende begrensninger på bombefly ble også utarbeidet.

START ble forsøkt fulgt opp med START II som skulle forby ICBMs som kunne bære flere atomstridshoder på en gang. Noe som på fagspråket kalles for “Multiple Indepentently Targetable Re-entry Vehicle", ofte forkortet til MIRV. START II ble signert, men trådte aldri i kraft etter uenighet mellom USA og Russland.

SORT-avtalen ble signert i 2003 og ble av mange sett på som svakere enn START-avtalen. Likevel fikk man redusert antall atomvåpen utplassert ned til 1700-2000 stridshoder, mens avtalen var gyldig.

New Start og presidentvalgene

New START fikk sitt navn fordi man ønsket å gjenskape den positive effekten av de opprinnelige START-avtalene. SORT hadde manglet et krav om at nedrustningen skulle være irreversibel og mer detaljert på hvordan utplasseringen skulle fordeles.

Både USA og Russland ble enige om at over en periode på 7 år skulle begge landene redusere antall ICBM og deres utskytningsplattformer, sjøbaserte missilere, bombefly samt atomstridshoder til disse 3 leveringsmetodene. Totalt skal det ikke være mer enn 700 utplasserte ICBM, sjøbaserte missiler eller tunge bombefly. Likeså skulle det ikke være mer enn 1550 stridshoder til disse utskytningsplattformene.

I avtalens begynnelse ga denne en positiv effekt. Antall atomvåpenstridshoder ble redusert blant landene. Noe som bekreftes av tall utgitt av Federation of American Scientists (FAS). Et viktig ledd i denne nedrustningen var at begge land hadde mulighet til å inspisere det andre landet hele 18 ganger per år. Dette for å verifisere at nedrustning faktisk foregikk. Landene skulle også rapportere til hverandre hvert år om antall utplasserte atomvåpen som ble påvirket av denne avtalen.

Etter at Donald Trump tok over jobben som president i USA, ble det en annen tone mellom landene. Trump har ytret at han mener New START avtalene var “...en av de verste avtalene Obama gjorde” og mente at Russland fikk for mange fordeler over USA slik avtalen var skrevet. Dette kom etter at Putin hadde løftet tanken om å utvide tidsperioden på New START som opprinnelig skulle utgå februar 2021. Til tross for at forholdet mellom disse landene ble noe kjøligere fortsatte begge landene å følge New START. Forslag om å forlenge avtalen ble fremmet flere ganger, men man kom aldri til en formell enighet om dette.

Joe Biden tok over som president etter Trump i januar 2021, og etter en knapp uke i presidentvervet, ble det annonsert at han og Putin ble enige over telefon at New START skulle forlenges med 5 år, frem til utgangen av 4. februar 2026.

Februar 2026 og fremtiden

Det har vært flere utfordringer for New START de siste årene. De fleste har vært knyttet til Russlands invasjon av Ukraina, en krig som fortsatt pågår. Den diplomatiske kontakten mellom landene er kraftig redusert, og ingen av landene har gjennomført innspeksjoner slik avtalen gir dem rett til. I 2023 annonserte Russland at de ville slutte å rapportere antall utplasserte atomvåpen og ikke lenger være en deltagende i avtalen. De annonserte likevel at de ville følge de nedskrevne begrensninger til tross for dette. USAs etterretningstjeneste har indikert at de ikke har funnet noen brudd fra russiske side, selv om man ikke har fått en fysisk mulighet til å bekrefte dette.

Et nytt forslag om å forlenge avtalene ytterlige har uteblitt. Kanskje av åpenbare diplomatiske årsaker. Flere eksperter har også sådd tvil om avtalen tillater at New START forlenges enda en gang. Disse ekspertene mener at det må en ny forhandlingsrunde til og at landene må skape New START II. Et arbeid som virker enda mindre sannsynlig enn at avtalen plutselig blir forlenget.

Forskerne i FAS forventer at antall atomvåpen i verden skal slutte å gå ned, og at vi vil få en kjernefysisk opprustning i verden. Allerede nå kan vi se konturene av dette. Kina har i rekordfart rustet opp til 600 stridshoder de siste 5 årene. Selv om det pekes på at bare et få tall av disse er utplassert og klar til umiddelbar bruk.


Bekymringen ligger fortsatt til grunn. Vil USA eller Russland åpne for kjernefysisk nedrustning og nye kontrollregimer når andre atomvåpenstater ruster opp?

Det er lite trolig at USA spesielt vil akseptere at Kina blir en ny kjernefysisk stormakt. Russlands forhold til denne opprustningen har vært kjølig. Uten en gjeldende nedrustningsavtale vil det ikke være noe internasjonalt system som forhindrer verken USA eller Russland til å ruste opp for å motvirke Kina. Et mulig scenario er at USA utvider sitt atomarsenal for å motvirke Kina, mens Russland vil se behovet for å utvide sitt som motsvar til USA.

Dette er en ond sirkel som verdenssamfunnet ikke kan akseptere. Per i dag har 94 land signert FNs atomvåpenforbud. Dette er en klar indikasjon på at majoriteten av verden ønsker å bli kvitt disse våpnene. Dette burde være en sterk vekker, ikke bare for USA og Russland. Men alle atomvåpenstatene som i dag holder verdens innbyggere som gissel.

Det finnes alltid et håp. Til tross for kjølige diplomatiske bånd har Donald Trump, nå president for andre gang, sagt at han vil se på New START og muligheten for forhandlinger. Putin annonserte etter sitt besøk til Alaska for toppmøtet mellom Trump og han selv, at han ser “lys i enden av tunnelen” når det kommer til forholdet med USA. Et godt første steg ville være en ny nedrustningsavtale. Frem til da venter vi nervøst på 5. februar 2026, og en fremtid tilsynelatende uten nedrustningsavtale.