Atomkraftens lange, kostbare og komplekse prosesser gjør energikilden lite konkurransedyktig i møte med fornybar energi. Sol og vind kan bestilles og installeres raskt, og kan demonteres eller flyttes ved behov. I kontrast konkluderer regjeringsutvalget med at det i et optimistisk scenario vil ta minst 20 år å etablere atomkraft i Norge. Omstillingen til fornybar energi skjer nå og fram mot 2050. Atomkraft har derfor ikke potensiale til å bidra til verken klimamål eller energiomstilling i årene framover. Selv med satsning på atomkraft, ville Norge vært avhengig av utbygging av sol og vind, de eneste energibærerne med potensiale til å dekke energibehovet på kort og mellomlang sikt.

Samfunnsøkonomiske vurderinger veier tungt i valget av energikilder. Norges utgangspunkt er uvanlig gunstig sammenlignet med andre europeiske land. Nærmere 90% av energiproduksjonen vår kommer fra grønn, stabil og bærekraftig vannkraft som enkelt kan kombineres med andre energikilder. Regjeringsutvalgets økonomiske analyser viser at atomkraft kun er lønnsomt dersom strømprisen stiger 2-4 ganger dagens nivå, eller om investeringskostnadene reduseres med 70-80%. Konklusjonen er at atomkraft er langt mindre lønnsomt enn alternativene sol og vind. Innføring av en så lite konkurransedyktig energibærer ville vært avhengig av tunge statlige subsidier finansiert av skattebetalerne.

Samtidig anbefaler utvalget at det legges til rette for innføring av atomkraft på et senere tidspunkt dersom kostnadene blir lavere og teknologien modnes. Vurderingen per nå er at staten ikke er klar til å håndtere prosessene for innføring av atomkraft. Det finnes ikke et modent rammeverk og myndighetsaktørene har ikke nødvendig kompetanse for å håndtere konsesjon, risikovurdering, finansiering, lovverk, avfallshåndtering og forsikringsbehov. Utvalget anbefaler et kompetanseprosjekt for at vurderingen av kost-nytte-verdien til atomkraft vil bli enklere i framtiden. Atomteknologien er i rask utvikling og fremtidige vurderinger må være forankret i et godt og kunnskapsbasert rammeverk. Dette rammeverket finnes ikke per 2026, og gir Norge et dårlig utgangspunkt for innføring av atomkraft.

Atomreaktorer produserer også plutonium med en innebærende risiko for bruk i atomvåpen. Sammen med brukt reaktorbrensels utilsiktede skadepotensiale, medfører dette strenge krav til lagring og deponi. Deponikonseptet som utvikles av Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) vil koste omtrent 50 mrd kroner og ta rundt 30 år. Per nå er NND den eneste aktøren som kjører prosesser for bygging av atomanlegg i Norge. Deres kostnader og tidsperspektiver illustrerer kompleksiteten i møte med håndtering av atomavfall og brukt brensel. Dette er kun en isolert del av ansvaret som ved innføring av atomkraft ville falt på utbygger. Et deponi for atomavfall skal kunne tåle tre istider og sikre trygg lagring i 100 000 år, inkludert løpende kostnader for vedlikehold og vakthold.

Dette ansvaret, sammen med de komplekse og tidkrevende prosessene for innføring av atomkraft underspilles og forenkles kraftig i de incentivene som taler for atomkraft i Norge. Regjeringsutvalgets rapport gir en grundig helhetsvurdering som ikke anbefaler norsk atomkraft. Rapporten anslår at samlede kostnader for ett atomkraftverk vil komme på svimlende 200-350 milliarder kroner. Dette ville hatt store utslag på strømprisen og anleggets utsikter for lønnsomhet ser ut til å være svært dårlige. Med så store investeringskostnader ville et atomkraftverk i Norge vært et stort økonomisk tapsprosjekt.

Kjernekraftutvalgets rapport etablerer et solid kunnskapsgrunnlag for vurdering av atomkraft i Norge. Nei til Atomvåpen anerkjenner utvalgets konklusjon og ser det som et godt og grundig arbeid for norsk atomsikkerhet. Funnene gir en god oversikt over de komplekse prosessene for etablering av atomkraft, og vektlegger behovet for sikring, lagring og deponering av atomavfall og brukt brensel.