Torsdag forrige uke kom det fram at IFE har jukset med tall og eksperimenter ved forskningsreaktoren i Halden. Det førte til radioaktive utslipp over en lengre periode, skriver blant annet NRK.

- Denne typen hendelse viser usikkerhetene rundt håndtering av radioaktivt materiale. Vi er avhengige av å kunne stole på at statlige aktører har gode nok rutiner til å forhindre radioaktive utslipp og sikre trygg håndtering av kjernefysiske anlegg, sier Gunnar Johnsen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

Radioaktivitet og atomsikkerhet er bekymringer som i verste tilfelle kan tilsidesettes, med mindre man har et svært strengt kontrollregime. Enten det er produksjon av atomvåpen eller atomkraft, er det en risiko for at kommersielle og personlige interesser veier tyngre enn hensyn til reguleringer og sikkerhetskrav.

Avvikene fant sted på 1990-tallet. Det er over 20 år senere at DSA, som har ansvar for å overse disse sikkerhetsrutinene, først ble oppmerksomme på hva som hadde skjedd ved reaktoren.

- Det er et åpenbart problem at det har gått så lang tid siden dette jukset fant sted. De involverte unngår dermed å måtte stå like direkte ansvarlig for det de har gjort. Vi trenger mer transparens i kjernefysiske spørsmål, sier Johnsen.

Det er Norsk Nukleær Dekommisjonering som nå har ansvaret for å bygge ned forskningsreaktorene ved Kjeller og Halden og trygt lagre avfallet fra disse anleggene.

DSA har arbeidet for å avdekke om manipuleringen av eksperimentene har ført til sikkerhetsrisiko for kunder rundt om i verden. En kunde har fremdeles ikke svart på henvendelsene til DSA.

- Hvis forskning gjort i Norge kan ha medført sikkerhetsrisiko, så er det ikke godt å si hva slags andre avvik som har skjedd andre steder. Dette sår tvil rundt vurderingene som gjøres ved atomanlegg verden rundt, sier Johnsen.

Nei til Atomvåpen er positive til at det nå foregår en etterforskning gjennom Økokrim, og at nåværende leder i IFE sier dette ikke kunne skjedd på hans vakt.

- Det er viktig at det nå tas en skikkelig oppvask. Vi i sivilsamfunnet vil være mer nøye med å passe på hva våre statlige aktører gjør vedrørende atomsikkerhet. Dette er en advarsel til oss alle, sier Johnsen.

Fremover blir det dermed viktig at det bevilges nok penger til Norsk Nukleær Dekommisjonering, slik at de kan gjøre sitt arbeid på tryggest mulig måte.

- Vi er avhengig av at ingen føler seg nødt til å ta snarveier i håndteringen av radioaktivt materiale. Et velfinansiert NND er nøkkelen i det arbeidet, avslutter Johnsen.