Grønland, en brikke i maktspillet om atomvåpen

President Trump forsøkte i sin forrige periode å overtale Danmark til å selge Grønland. Nå står en ny periode på trappene og ideen har fått nytt liv. Trump har selv postet i sosiale medier og holdt pressekonferanse om hans ønske om at Grønland skal bli en del av USA de siste ukene. Dette med hensyn til USAs nasjonale sikkerhet. Hvorfor er en øy som ikke tilhører USA plutselig viktig for Trump? Noe av svaret finner vi i historien, som viser at Grønland lenge har vært en noe ufrivillig brikke i USAs atomvåpenstrategi.

Skilt utenfor Pituffik Space Base (Tidligere Thule Air Base) på Grønland. Foto: US Space Force

En tidlig brikke i bruk av atomvåpen

Under andre verdenskrig avtalte Danmark og USA at sistnevnte skulle få myndighet til å forsvare Grønland fra Tyskerne. Som et resultat av dette ble det etablert flere mindre lager og baser på øya. De fleste av disse ble overtatt av den danske staten etter at krigen var slutt. Med enkelte unntak. Blant annet var det satt opp en værstasjon som Danmark og USA ble enige om å drifte sammen. Etter at Danmark ble medlem av NATO i 1949 ble det forhandlet om å etablere en militærbase der værstasjonen befant seg. Denne ble bygget i all hemmelighet og fikk navnet Thule Air Base.

Thule Air Base ble en viktig brikke for USA og generalene i Strategic Air Command (SAC) som var ansvarlig for landets atomvåpen. Basen var godt plassert med relativt kort vei, i luftlinje, til den daværende Sovjetunionen. Det betydde at man enkelt kunne fly bort til, og eventuelt inn i, sovjetisk luftrom for overvåkning. Basens flyplass ble også hyppig brukt for bunkring og klargjøring av amerikanske bombefly utstyrt med atomvåpen. I hvert fall frem til Danmark, i likhet med Norge, tok avstand fra atomvåpen i fredstid. Etterhvert som teknologien utviklet seg ble det også bygget radarsystemer ved basen som kunne gi tidlig varsling ved utskyting av sovjetiske atomvåpen.

På grunn av sin viktige rolle, og gode plassering, var det en sterk bekymring fra amerikanske generaler at Thule Air Base ville være første mål i et atomvåpenangrep fra Sovjet. Dette var en av grunnene til at USA startet opp det de kalte for "Operation Chrome Dome”, som innebar at man til enhver tid hadde 12 B-52 bombefly i luften armert med atomvåpen. Tanken var at hvis USA skulle bli angrepet, var deres egne atomvåpen allerede i luften og klar til å brukes. Bombeflyene fløy fra forskjellige baser i USA og opp til Grønland. Enkelt forklart var systemet slik at hvis bombeflyene fløy over Thule Air Base og ikke fikk visuell- eller radiokontakt med radarsystemet, skulle dette tolkes som en angrepsordre. Bombeflyene skulle da fly over Nordpolen og bruke sine atomvåpen mot Sovjetunionen.

Grønlands “broken arrow”

Chrome Dome operasjonen forble aktiv i nesten et tiår. Til tross for flere branner og nestenulykker på bakken, ble det vurdert som trygt å holde et så stort apparat gående. Denne trygghetsvurderingen fikk seg en plutselig kalddusj i 1968. Et av bombeflyene, utstyrt med fire termonukleære atomstridshoder, med en samlet sprengkraft på 5 800 kilotonn, fikk problemer og styrtet i isen. Mannskapet evakuerte flyet i luften, og det pilotløse flyet ble knust til småbiter da det fikk et ublidt møte med den Grønlandske isen. Krasjet gjorde at radioaktivt materiale ble spredt over store områder, og drivstoffet ombord skapte en brann som varte i seks timer før isen rundt smeltet, og vraket forsvant ned i havdypet.
Dette er bare ett av flere eksempler på det som kalles “broken arrow” hendelser. Dette begrepet betegner hendelser der atomvåpen blir utløst med uhell eller på annen måte går tapt. Hendelsen på Grønland var ekstra flau for USA, som ikke hadde klarert at de fløy bombefly med atomvåpen ombord innenfor dansk luftrom. Rapportene rundt hendelsen var hemmelig stemplet frem til 1993, og ble en skandale innenfor dansk politikk når det ble tydelig at USA daglig og rutinemessig brøt Danmarks uttalte politikk om å være atomvåpenfritt. Som om det ikke var nok ble det også senere avdekket at atomstridshoder var blitt lagret på amerikanske baser på Grønland. Avsløringen var i strid med tidligere uttalelser fra både amerikanske og danske styresmakter at hendelsen på Grønland var et engangstilfelle og at atomvåpen kun hadde vært i dansk luftrom.

Vil Grønland fortsette å være en brikke i kjernefysisk avskrekking?

Selv etter Sovjetunionens fall forble Thule basen i bruk, og er aktivt den dag i dag. Oppdraget er fortsatt å overvåke og gi varsling for eventuelle angrep som skulle komme. Nå gjøres dette hovedsakelig gjennom bruk av satellittovervåking. Ansvaret har blitt flyttet fra det amerikanske luftforsvaret over til det relativt nyopprettede Space Force. USAs militære del med fokus på verdensrommet.

Thule Air Base har blitt døpt om til Pituffik Space Base. Men til tross for nytt navn og endringer i ansvar forblir basens historie en viktig fortelling. En advarsel om ukloke sikkerhetspolitiske avgjørelser, om overtramp av nasjonal politikk og om den overhengende faren atomvåpen utgjør for verden.

Flere eksperter har i lang tid pekt på arktisk som en viktig brikke i fremtidige geopolitiske diskusjoner. Dette er det vi begynner å se viktigheten av igjen. Norge og Skandinavia har en sentral rolle i utviklingen av regionen. Med den historiske konteksten Grønland har er det ikke vanskelig å forstå at Trumps ønske om å overta øya delvis kan handle om en utvikling og økning i kjernefysisk avskrekking. En slik utvikling er ingen land i verden tjent med.