Av Mika Mayumi, leder i Nei til Atomvåpen Oslo

Jeg kommer fra Fukushima, et sted som i norske ører er synonymt med katastrofe. Broren min og moren min bor der fremdeles, og lever hver dag med konsekvensene av atomulykken i mars 2011. Avstanden mellom bekymringene familien min uttrykker, og måten atomkraft omtales på i Norge, er så stor at det virker absurd. I januar var jeg på besøk hjemme, og bestemte meg for å se med egne øyne hvordan oppryddingen rundt atomkraftverket går frem. Jeg anbefaler alle atomkraftentusiaster i Norge å gjøre det samme.

I Norge har vi mindre mengder radioaktivt avfall fra forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. I Fukushima har de nok avfall til å fylle Ullevål stadion åtte ganger. Området på 16 kvadratkilometer er stengt for besøkende, med mindre man er med på en guidet tur i regi av firmaet som har oppdrag fra Miljøverndepartementet for lagring av avfall Her var jeg og en gruppe andre «turister», ikke for å se et historisk monument eller et vakkert naturlandskap, men for å beskue 14 millioner kubikk med avskrapet overflatejord, nedrevne boliger og bygg. Det som tidligere var grunnlag for liv, åkre og skolegårder, var nå pent lagret i pyramider. Massene ser ufarlige ut, men utgir radioaktiv stråling på inntil 8000 becquerel per kilo. Myndighetene har derfor besluttet at de måtte fjernes for at innbyggerne en dag skal kunne vende tilbake. 

Miljødepartementet håper å redusere mengden avfall ved å gjenbruke disse massene. De eksperimenterer med å bruke noe til å bygge veier, mens avfall med lavere radioaktivitet brukes til å dyrke grønnsaker og blomster. Det siste har bare skjedd i en landsby i det rammede området, mens forsøk andre steder, blant annet i en botanisk hage i Tokyo, blir stoppet av protester fra befolkningen. Og mer avfall blir det. siden regjeringen fortsetter med dekontaminering av områder definert som «vanskelig å komme tilbake til» på 337 kvadratkilometer, et område større enn Oslomarka. I disse områdene er det mye skog som er vanskelig å dekontaminere uten å risikere spredning av radioaktivt materiale.

Firmaet arrangerer guidede turer i lageret for å få forståelse for at avfallet kan flyttes trygt ut av Fukushima. Da jeg under turen så tårnet til Sunlight Okuma, et sykehjem for eldre pleietrengende, fikk jeg frysninger. Jeg tenkte at dette er et symbol for atomkatastrofen slik atombombekuppelen er et symbol for angrepet mot Hiroshima. Alt var forlatt, datamaskiner, tallerkener, rullestoler og biler, alt lå der akkurat som det var den dagen. Men ikke menneskene som skulle nyte solskinnet i den staselige bygningen med tårn på åsen med utsikt over Stillehavet. Beboerne her ble evakuert, men måtte flere ganger flytte til andre steder. Per 31. desember 2023 var til sammen 2 343 dødsfall knyttet til katastrofen, ifølge det statlige gjenoppbyggingsbyrået. Årsakene var at sykehusene ikke fungerte og fysisk og psykisk belastning under evakuering og på mottakene. 

Miljøverndepartementet har arrangert møter i ulike byer for å informere om situasjonen i Fukushima og behov for å flytte lageret utenfor Fukushima. Det er foreløpig ingen som er villige til å motta avfallet. Det er uklart om de som har eiendommer rammet av atomkraftulykken noen gang kan flytte hjem og dyrke jorda.

Atomkraftanlegget er fortsatt ikke dekommisjonert. Kraftselskapet (TEPCO) har ansvar for håndtering av avfallet etter dekommisjonering, men møter store utfordringer. Den viktigste er å fjerne omtrent 880 tonn smeltet brensel og annet materiale fra de tre reaktorene. På grunn av høy radioaktivitet må operasjonen utføres av roboter. Dekommisjoneringen har blitt utsatt flere ganger, sist i januar i år. Det er usikkert når massen kan fjernes og hvor den kan lagres på en sikker måte. En annen utfordring er vann som brukes til å avkjøle reaktorene, blandet med grunnvann, med mye radioaktivitet. Dette vannet må behandles og lagres i tanker på området rundt atomkraftverket, og utgjorde i august 2023 over en million kubikkmeter. Myndighetene i Japan begynte å slippe ut dette vannet med tritium (som ikke kan fjernes) i Stillehavet i august i fjor til tross for store protester. Utslippene skal fortsette med noen måneders mellomrom i 30 år. Mengden tritium i vannet som slippes i år skal være 14 tusen milliarder becquerel.

Kina mener konsekvensene av utslippene for livet i havet er for dårlig utredet og har stoppet import av fiskeprodukter fra Japan. Regjeringen har garantert erstatning til sjømatindustrien. TEPCO har foreløpig fått søknad om erstatning fra 160 firmaer. 4. mars var det første rettsmøtet for innbyggere som krever stopp av dumping av radioaktivt vann. De mener det er plass for å oppbevare mer radioaktivt vann i området rundt atomkraftverket inkludert det midlertidige lageret. Dette så jeg også under besøket.

Staten gir lån til TEPCO for dekontaminering uten garanti for tilbakebetaling. Avisen Fukushima Minpo siterer det japanske miljøverndepartementet på at budsjettet for dekontaminering og midlertidig lagring er på totalt 1645 milliarder kroner.

Atomulykken i Fukushima er menneskeskapt. Erfaringene derfra viser at ulykker vil skje, og at vi må ta konsekvensene på alvor. Det er ikke bare området der atomkraftverkene befinner seg som rammes. Konsekvensene hjemsøker hele landsdeler over lang tid. Og gjenoppryddingen koster.

FOTO: Olivier Evrard, J. Patrick Laceby, and Atsushi Nakao